Den norske stat og Oslo kommune bør i samarbeid oppfordre samtlige politiske partier til å åpne for en bred nasjonal offentlig debatt og medvirkningsprosess ved å spørre seg om vi skal utvikle kornsiloen på Vippetangen til et Tempel for menneskerettigheter.
HVORFOR MENNESKERETTIGHETSTEMPEL I KORNSILOEN PÅ VIPPETANGEN ?
- Det er snart 500 år siden reformasjonen og det er internasjonalt et sterkt behov for å bygge en ny politisk kultur basert på menneskerettighetene
- Det er ingen ting som politisk sett er viktigere for en liten liberal og åpen nasjon som Norge enn menneskerettighetene
- «Vi trenger å skape en ny politisk kultur basert på menneskerettighetene» (Nelson Mandela og mange, mange flere)
- Et Tempel (katedral) var opprinnelig et arnested for opplæring og vi trenger å lære opp alle mennesker på denne kloden i hva menneskerettighetene egentlig betyr som en levevei «as a way of life»
- En utfordring er å skape/bygge en «Holistic» tilnærming til menneskerettighetene – et Tempelbygg kunne hjelpe oss i det. Virker det i Norge kan konseptet «eksporteres» til andre land etterpå.
- Kornsiloen er en antikvarisk utfordring på neset, tidligere tegninger viser en tilnærmet majestetisk inngangsparti i tidligere siloer, lys kan slippes inn ved å skjære i betongen
- Freedom from want (sult og nød) er en av de fire friheter Franklin D. Roosevelt talte om og menneskerettighetene fra 1948 bygger på. Hva er da mer naturlig enn å tilpasse og omgjøre et kornkammer til et bygg som kan stå som et «fyrtårn» å vise vei og retning i tiden som kommer, herunder oppfyllelse av bærekraft (SDG) målene der det første er å bekjempe sult.
- Et Tempel for menneskerettigheter i kombinasjon med nedenfor nevnte regjeringsbygg til Revierkaia vil være en sterkt politisk symbol for hva Norge som nasjon står for og hvilken vei og retning vi og våre folkevalgte ønsker og til daglig arbeider for å følge opp og realisere.
- Det er ikke så mange unge idag som ønsker å gå i krigen og risikere livet for protestantismen. Vårt felles grunnlovsfestet menneskerettighetsgrunnlag, utviklet gjennom århundrenes gang, derimot finnes der mange som vil ofre mye for å opprettholde et styresett under.
- Bevissthet om Menneskerettighetene (grunnlovens del E av 2014) og Bærekraft (FNs bærekraftsmål fra 2015) bygger på de samme bestemmelsene og tilsammen er de våre viktigste pilarer for jordklodens overlevelse og menneskehetens fredelige sameksistens.
- Et slikt symbolbygg vil tjene som rettledning i en vanskelig verden. Det vil fremheve de grunnleggende verdiene vi sammen må bygge på, innrette oss etter og akseptere for å sikre menneskehetens eksistens og velbefinnende.
- Menneskerettighetene er «trafikkreglene» som regulerer mellommenneskelige forhold. Det gjelder bare å minne og lære alle mennesker om dem slik at de faktisk kan, forstår og etterlever dem. Det dreier seg om vårt felles etiske kompass; det være seg opplæring av toleranse i samfunnet, respekt for naturen og kjærlighet til medmennesket.
Etter å ha vurdert flere aktuelle bygg og eiendommer i Oslo fremstår kornsiloen på Vippetangen som et selvsagt og naturlig valg.
Tempel for menneskerettigheter er sendt inn som saksinnspill til Områderegulering for Akershusneset – saksnummer 201700574 – reguleringssak på saksinnsyn 9. juni 2020 og kan leses på saksinnsyn av 9. juni 2020 på Oslo Kommune url. link: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=201700574 dokument 47 og 48.