– en grunnsten i Stonewall´s (Verdimegleren´s) etiske kompass
-besinnelse, berikelse og verdiprioriteringer
Respekt(betyr: aktelse, venerasjon, vørdnad, ærefrykt) betegner den spesielle følelsen av aktelse for en persons eller et ideals indre egenverdi som griper oss uten at vi kan unnslå oss den. Slik er det også med naturen: Når vi føler respekt for naturen, er vi grepet av en følelse av noe som vi ikke kan vegre oss å tillegge en moralsk verdi.
Forutsetningen for respekten for naturen er å gi naturen tid, ikke tid til oss, men tid til seg selv, slik at den kan være hva den selv er. Først på denne måten fremstår respekten for naturen som en appell til oss, som vi i vår tur ikke kan unndra oss å komme i møte. I den grad vi kommer den i møte, bekrefter mennesket sitt egen storsinn, det foredles, idet det går opp i en høyere sfære.
Det er først når naturen er blitt gitt tilbake sin egen tid, at den også i økonomisk forstand blir bærekraftig. |
Å gi naturen tid må forstås på tre plan: På et første plan dreier det seg om naturen som våre omgivelser. Her er utfordringen at vi ikke skal behandle den som noe som er skapt for å være en kulisse for menneskenes virksomhet eller et objekt for utnyttelse. Vi må lære at naturen ikke fornyer seg; at de arter som forsvinner, forsvinner for alltid, og at de ressurser som disse artene en gang i fremtiden kunne utgjøre, dermed er blitt oppbrukt før de i det hele tatt kunne hjelpe. Det er først når naturen er blitt gitt tilbake sin egen tid, at den også i økonomisk forstand blir bærekraftig.
På et annet plan dreier det seg om å forstå naturen som en del av vår egen bevissthets dynamikk og prosesser. Her er utfordringen å innse den berikelse kontakten med naturen gir mennesket på et dypere bevissthetsplan og forståelsen av at uten denne kontakten lever mennesket som på overflaten av seg selv.
På et tredje og siste plan dreier det seg om å forstå at naturen er bærer av verdier. Som sådan setter naturen grenser for menneskenes aktiviteter likesom den setter mål for dem. Vår respekt for naturen krever at våre handlinger skal stemme overens med naturens egne mål. Således tvinger naturen oss til å ta opp til et fornyet syn våre egne verdier og til å stille det store spørsmålet om hva vi vil med livet.
Å gi naturen tid er altså det samme som på ethvert plan av vår tilværelse å besinne oss på oss selv.
Stonewalls oppgave vil være å bygge en beskyttende mur mellom naturen og mennesket, for å gi den tid slik at menneskeheten på sikt kan realisere det bærekraftige samfunn. Samtidig som vi bygger murer må vi bygge bruer mellom mennesker og naturen, vel og merke i første omgang på naturens premisser. Stonewall vil arbeide for å skaffe til veie og å formidle kunnskap om disse aspektene ved respekten for naturen. Utfordringene ligger i å se skjærene i sjøen og å konkretisere konsekvensene av et slikt fornyet samliv med naturen både på det politiske og økonomiske planet. Hvorledes kan foretak, organisasjoner, offentligheten, de politiske styringsorganer og næringslivet delta og ta ansvar for at det rette veivalget blir gjort idag, slik at naturens tid også blir en bærekraftig fremtid?

Hovedtekst Doktor Philos D.E.A Hans Kolstad Læsø 2006 – Red. Cand. Philos Sturla Flem Rinvik Oslo 2006 – Foto: menneske i sten, elefant ispytt og vannfugl i sten Erling Okkenhaug, Design Christina Øverland 2006