Staten bør fremforhandle en opsjon på kjøp av det aktuelle tomteområdet fra Oslo Kommune. Da kan en demokratisk felleseid statlig politisk visjon for byens beste tomteområde åpent diskuteres og forankres i det offentlige ordskifte. 

Kommunal- og moderniserings departementet bør be Statsbygg utrede muligheten for å samle regjering- og forvaltningsledelsen i mindre volummessige departementsbygg på Revierkaia og Vippetangen.

HVORFOR REGJERINGSLEDELSESBYGG TIL AKERSHUSSTRANDA?

• Det er Oslos beste tomt og siste indrefilet i fjordbyen 
• Visjonen om Fjordbyen fullføres
• Danskefergene og Cruisekaia må flyttes før eller siden. HAV fikk store arealer på Sydhavna. Bare statlig myndighet vil klare det. (Flyttingen er nå vedtatt i Oslo Bystyret)
• Fergenes miljø problematikk og konsekvenser har blitt mer aktualisert den senere tiden. Et nytt topp moderne kaianlegg og anløp et annet sted vil forbedre forholdene.
• Regjeringen eier idag indirekte tomten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, – Oslo Havn kan selge hele området, Oslo by vil få store midler.
• Bare staten har penger til en så stor tomt og kunne bygge lavt i tråd med kulturvern, med tre og naturmaterialer for en bærekraftig fremtid
• Arealet fra opprinnelige planer i dagens regjeringskvartal har krympet og der vil være behov for mer plass med tiden.
• Symboleffekt for Regjeringen med bærekraftig arkitektur bestående av mindre volumer som fremstår som lette, åpne og dynamiske ledelses administrasjonsbygg i møte med en ny tid. 
• I større selskaper og entitener sitter ofte ledelsen adskilt fra selve forvaltningen.
• Flere ulike arkitektkontor kan få utforme ulike bygg. Det gir mangfoldig uttrykk og mindre konflikt.
• Det vil skape et fantastisk «bygulv» for allmennheten mellom de mindre byggene.
• Energisentral er allerede under bygging slik at området og regjeringskvartalet kan enkelt varmes opp og kjøles ned av sjøvann.
• Den økonomiske makten symboliseres i dag med Barcode og den kulturelle makten med Operaen og Munch-museet. Regjeringsbygg og fora foran festningen vil skape balanse mellom politikken, økonomien og kulturen
• Sikkerhetsmessig optimalt, – kun to hovedatkomster, usynlig skipsstøtsvoll kan bygges under kaikanten.
• Det er nå bygget ny brannstasjon i den tidligere allmenningen. Det gir god sikkerhet.
• Regjeringsbygg på kaia vil vitalisere livet i kvadraturen og skape gjennomstrømning der, ut til neset og i Bjørvika generelt.
• Ved å bygge flere mindre bygg som kanskje er bundet sammen under bakken vil man oppnå felles ønske og visjon om – mer åpenhet og mer demokrati – folk vil ønske å spasere fra innerst i Bjørvika til ytterst på Oslos viktigste Nes, Vippetangen.

Akershusneset skiller Pipervika og Bjørvika. Dette historiske neset med festningen symboliserer den historisk politiske makten i Norge. Dersom Staten kjøper tomten på øst-siden fra Oslo kommune kan det bygges mindre moderne tidstilpasset kontorbygg rundt en åpen politisk agora fra Festningsallmenningen, langs Revierkaia til Vippetangen. Verneinteressene mot øst-siden av Akershusfestningen tilsier lav og begrenset utbygging. Men området er stort og tåler flere mindre kvartal i kombinasjon med åpne plasser. Plassene mellom byggene vil skaper gode byrom og møteplasser som inviterer til åpenhet, menneskemyldring og møter. En lokalisering av små frittstående regjeringsbygg for den sentrale departementsledelsen kunne være å bygge 12 lave volumer som våre politikere hvert fjerde år vil kjempe om å innta. Bare Staten vil ha midler til å kjøpe et så stort område og bygge begrenset i tråd med verneinteressene.

Symbolverdier for sjøfartsnasjonen Norge

Regjeringen bør lokaliseres ved havet. Adressen blir Skippergata, Akershusstranda, som er gode navn for et regjeringskvartal. Norge en sjøfartsnasjon, med store næringer i fiske, shipping og olje. Norge har en lang og spektakulær kystlinje, og sjøfartskulturene står sterkt. Staten eier i dag indirekte tomten gjennom fiskeridepartementet som igjen kontrollerer Oslo havn. Et salg av hele område vil gi meget god inntekt til Oslo by.

Sikkerhet og nærområde

Akershus festning, Forsvarsdepartementet, Norges Bank, Det militære samfunn, ligger i området som allerede har og trenger høy sikkerhet. En samlet sikkerhetsvurdering og oppgradering vil være rasjonelt og det vil tjene alle partene at man ser på dette med en helhetsvurdering. Antallet biladkomster er begrenset og det kan bygges skipsstøtsvoll mot sprengladninger etc. under kaikanten. Ny sentrum-brannstasjon er vedtatt flyttet fra Regjeringskvartalet til Festningsallmenningen syd for havnelageret ved inngangen til Revierkaia-området.  

Berlin har vist vei med sitt regjeringskvartal og Riksdagen i Berlin ved elva Spree. Regjeringskvartalet her samler byggene med minst sikkerhetsbehov langs vannet og øker sikkerheten i bakkanten av området. Slik det er vanlig å gradere sikkerhetsbehov for de ulike departementene.

Festningsallmenningen Området avgrenses mot sentrum med den regulerte parken Festningsallmenningen fra Børsen til fjorden. Dette grønne parkdraget vil med god planlegging fungere som en sikkerhetsbarriere for området.

Signalet en slik plassering gir

Utsikten til fjorden, Operaen, Munchmuseet og Ekebergåsen signaliserer fortid og framtid. Akershus festning, i vil gi riktige signaler for nasjonen om kontinuitet og utvikling med historisk forankring i tradisjoner og kultur.  Forsvarsmuseet i området gir signaler om trygghet og sikkerhet. Militærhospitalet om helse. Myntgata, Norges bank og Finanstilsynet om økonomisk stabilitet. Arkitekturmuseet av Grosch og Fehn gir signaler om en byggende nasjon med to av landets mest markante arkitekter i fortid og nåtid. Oslo børs, sentral for Norges finanser ligger også i området bak. Kvadraturen gir historisk tilknytning til kongeriket. Akershus slottskirke og Domkirken i nærheten forankrer området til religionen. I tillegg kan kornsiloen ombygges og rehabiliteres til et kultursenter for feiring og spredning av menneskerettighetene som i dag er grunnlovsfestet og helt retningsgivende for Nasjonen. Man kan skjære ut i betongen og sette inn vertikale fargede glass slik at det fremstår som et fyrtårn som viser retning og vei for nasjonen, samtidig som det tjener som universelt og viktig orienteringspunkt for alle i byen.

Samferdsel

Sentralbanestasjonen gir kommunikasjon til inn og utland. Buss og trikkeforbindelser kan forsterkes. Trikkelinje er planlagt rundt neset med tilkobling Rådhusplassen og Dronning Eufemias gate. Ruter har i tillegg planer om fergeforbindelser på Vippetangen. Det skal flyttes mer transport til sjø av miljømessige årsaker og tangen kan bli et sentralt anløp for miljøvennlig fjordbåter.

Utviklingen av området gir store muligheter for å ferdigstille denne delen av Havnepromenaden, som allerede gir gangavstand til Akershuskaia med tilhørende restauranter, historiske båter og Rådhusplassen. Området på denne øst siden av Akershus er nå under regulering med fremtidige aktiviteter etter Lund Hagems konkurranseutkast. Rådhusplassen med fiskeutsalg og ferger til Nesodden, Bygdøy osv er nær ved.

Ny miljøvennlig fergeterminal ved Ormsundkaia Danskebåten må flyttes/ omlegges og veianlegg må ryddes og struktureres. Sydhavna er et godt alternativ for danskefergene når Follobanen er ferdig. Fergene plassert der vil sikre bedre bane/S-tog forbindelse langs den gamle østfoldbanen. Innseilingen får et bedre led. Besøkende vil ha en hyggeligere ankomst til byen enn slik den oppleves i dag. Bare Staten kan makte denne langsiktige endringen.    

Miljø og klima

Dersom båten flyttes vil det bedre luftkvalitet i området og badevannet i de nye offentlige strand og sjøbadene området. I dag virvler propellene opp miljøskadelig tildekket sjøbunn. 

Bykjernen skal stenges for biltrafikk. Dette vil gi et kjempeløft til kvadraturen og vitalisere området. For myke trafikanter.

Et nytt anlegg for Danskebåten på Sydhavna vil kunne bygges mer miljøvennlig enn dagens. Et anlegg lektrisk strømdrift for fergene mens de ligger til kai er enklere å etablere i et nytt anlegg og vil spare miljøet for store utslipp.

Orientering og arkitektur

Havutsikt og sol med sin Syd – Øst orientering.

Morgensol gir håp om vår framtid. Området gir mulighet for egen brygge med fjordturer for besøkende og landingsplass for sjøfly og plattform til helikopter kanskje der danske båtene ligger i dag.

Siktlinjer ut til Hovedøya vil bli ivaretatt fremfor en stor fergeterminal som vil hindre sikt fra fjorden og neset mot Opera og Barcode og fra Bjørvika mot fjordanløpet. Siktlinjer i planen ut til Hovedøya er vesentlig. De gir åpenhet og knytter byen til øyas historie, med konge og kirkemakt som har vært etablert her.

Forsvarsdepartementet har allerede vist vei med sitt nybygg som fyller ut og komplementerer festningsmuren med et moderne arkitektonisk tilpasset anlegg.

 Forsvardepartementet

Plass og organisering

Akershusstranda har plass til å planlegge departementene i moderne, lav karré – bebyggelse som tilpasses Festningen og havet. Om ikke alle departementene legges dit så holder det med selve regjering og utvalgte departement. Moderne kommunikasjonsmidler og organisering gjør at ledelse av kunnskapsbedrifter ikke er avhengige av å sitte sammen med alle sine produsenter. Kunnskapsledelse består i høyere grad av selvledelse og elektronisk kontakt. Fremtiden krever dynamisk ledelse og mindre enheter der politikerne lettere kan implementere nødvendig endring i tråd med morgendagens krav og storpolitiske utfordringer.

Arkitektur, bevaring og arv

Samtidsmuseet, gamle Norges Bank, var i forhold til sin samtid Norges dyreste bygning, dyrere enn dagens Norges Bank. Det forlatte museet kan inngå i Regjeringskvartalets historiske bevissthet som et museum og konferansesenter. Det er allerede regulert kultur, kino og konferansesenter i det gamle renseanlegget under terreng i ytre festning med inngang Kongens gate. Området kan fortsatt huse fiskehallen og har plass nok til utvikling også av alternativer som Teknisk museum og eller et Akvarium. Dessuten vil et nytt regjeringskvartal frigjøre høyblokka og Y- blokka til ny utvikling av sentrum, og bevare arkitekturhistoriske eksempler på brutalismen med utsmykninger av bla. Nesjar og Picasso. I tillegg vil anlegg på Akershuskaia redusere ytterligere nærings bebyggelse i Regjeringskvartalet. Y- blokka kan gi plass til leiligheter for våre folkevalgte, og høyblokka kan få et senter for ungdom, kultur og politikk, for å skape byliv i området og knytte øst og vest enda bedre sammen. 

Regjeringsbygg mellom to av Oslos mest markante silhuetter 

Oslo by har tre markante nes, Filipstad, Akershus og Ekeberg.  Akershusneset i midten er det som symboliserer landets politiske tradisjon og makt med festningen. Dersom Staten kjøper Revierkaia og Vippetangen fra Oslo kommune der i dag danskefergene går kan det bygges lave tidsriktige mindre kontorbygg rundt et åpen politisk agora fra Festningsallmenningen til tuppen av Vippetangen. Morgensolen står nydelig inn mot øst-siden av festningen om morgenen. Verneinteressene er omfattende så man må bygge lavt og begrense utnyttelsen. Bare Staten ville hatt midler til å kjøpe et så stort område og bygge begrenset. Et nasjonalt spleiselag. Det er plassene mellom bygg som skaper gode møteplasser og byutvikling. Det gir åpenhet og menneskemyldring. En lokalisering av små frittstående regjeringsbygg for den sentrale departementsledelsen kunne være å bygge 12 ulike småhus våre politikere hvert fjerde år vil kjempe om å ta sete i.  Fremtiden krever dynamisk ledelse og den sentrale politiske ledelsen vil mye lettere kunne implementere nødvendige endringer i tråd med morgendagens krav.  Den politiske media agenda ville ikke dreie seg bare om hvem som tar sete i Statsministerboligene men også om alle de ulike departements ”boligene”.

Verneinteressene for festningen, fiskehallen og kornsiloen er særdeles viktige i det område. En kornsilo symboliserer viktigheten av mat til folket. Det fungerer fint med beredskapslager i det som er siloen i dag, man kunne skapt et område på toppen for allmennheten som kunne inneholde cafe og uteservering med fantastisk utsikt.

På den måten kunne kornsiloen bli ombygd til et menneskerettighets-symbol som ville være en påminnelse til våre folkevalgte om hva de er satt til å beskytte, vokte og drive videre. Det kunne blitt skåret inn slisser i de høye betongveggene og satt inn vertikale glassmalerier. Lyset om kvelden ville kunne invitert folk til å spasere og trekke ut i tråd med universell utforming og tilgjengelighet for alle. Man kunne gå vestsiden fra Rådhusplassen eller østsiden fra Bjørvika. På tuppen vil det være spise og serveringssteder med fersk fisk, nybakt brød og nytrukket kaffe med mer. På østsiden ville man spasert gjennom det åpne arkitektoniske politiske landskapet som symboliserer mer åpenhet, mer demokrati  mens man på vestsiden ser seilskutene i aftensolen.

Sikkerhetsmessig er område allerede godt tilrettelagt med begrenset adkomst og gode sikkerhetsmessige forhold for våre cruisegjester om sommeren. Utenlandske turister ville kommet rett til det politiske maktsenter der vi med arkitektonisk åpenhet ville ta imot dem. Tilsvarende som om man i London skulle seile opp Themsen og gå av rett ved Westminster.

Hvordan skal nå dette praktisk kunne la seg gjennomføres. Danskebåtfergene må flyttes, kanskje til Ormsundkaia der man i dag bygger ned containerhavna, alternativt Kongshavn nedenfor Ekeberg. Staten kjøper tomten av Havnevesenet i Oslo Kommune og bygget ut tomteområde akkurat som de gjorde da de bestemte seg for å bygge Operaen.  Beliggenheten med morgensolen, nærhet til kollektivknutepunkt, fjorden, festningen og de historisk politiske makt tradisjoner er upåklagelig. Den politiske legitimiteten sikres med Menneskerettighets bygg i kornsiloen. I eldre tider ble nye regjeringsmedlemmer innviet i kirker som Trefoldighetskirken, la oss heller innvie og feire våre folkevalgte i et bygg viet Menneskerettighetene . De tredve bestemmelsene som krever at alle skal kunne utøve sin religion uavhengig av staten. At folk skal spise seg mette og ha muligheten for et godt og likt liv, ikke lide urett etc.  Dette er verdier det norske samfunn er bygget på. La oss bygge og forme våre omgivelser i tråd med dette og se hvor det bærer oss.

HVORFOR MENNESKERETTIGHETSTEMPEL I KORNSILOEN PÅ VIPPETANGEN

• Det er snart 500 år siden reformasjonen og det er internasjonalt et sterkt behov for å bygge en ny politisk kultur basert på menneskerettighetene
• Det er ingen ting som politisk sett er viktigere for en liten liberal og åpen nasjon som Norge enn menneskerettighetene 
• «Vi trenger å skape en ny politisk kultur basert på menneskerettighetene» (Nelson Mandela … og mange mange flere) 
• Et Tempel (katedral) var opprinnelig et arnested for opplæring og vi trenger å lære opp alle mennesker på denne kloden i hva menneskerettighetene egentlig betyr «as a way of life»
• En utfordring er å skape en ”Holistic» tilnærming til menneskerettigheten – et slikt bygg vil kunne hjelpe oss i det. Virker det i Norge kan konseptet «eksporteres» ut etterpå.
• Kornsiloen er en antikvarisk utfordring på neset, tidligere tegninger viser en tilnærmet majestetisk inngangsparti og lys kan slippes inn ved å skjære ut i betongen 
• Freedom from want (sult og nød) er en av de fire friheter menneskerettighetene fra 1948 bygger på og hva er da mer naturlig enn å omgjøre et kornkammer til et bygg som kan stå som et «fyrtårn» å vise vei og retning i tiden som kommer, herunder oppfyllelse av SDG målene.
• Et slikt bygg vil tjene som rettledning i en vanskelig verden og fremheve de universelle grunnleggende verdiene vi alle må arbeide for å sikre menneskehetens eksistens og velbefinnende
• Et slikt bygg i kombinasjon med ovennevnte regjeringsbygg til Revierkaia vil være en sterkt politisk symbol for hva Norge som nasjon står for og hvilken vei og retning vi og våre folkevalgte ønsker og til daglig arbeider for å følge opp og realisere. 

Hva gjør vi med høyblokka?

Høyblokka representerer sosialdemokratisk styresett fra en svunnen tid. En tid da kommunikasjonsmidler satte begrensinger for administrative kontorbygg og løsninger. Ledelsen i store organisasjoner er i dag ofte adskilt bygningsmessig mens kommunikasjon binder det hele sammen langt raskere. NRK forteller 18.9.2019 at regjeringen har vedtatt at 22. juli-senteret blir værende i Høyblokka i regjeringskvartalet. Det er også klart at Statsministerens kontor ikke flyttes tilbake til den symbolske toppen av maktpyramiden i Oslo sentrum.

Mange politiske ungdomsorganisasjoner, fra venstre til høyre, sliter i dag med dyr husleie og mangel på lokaler.  Det være seg fra høyresidens til venstresidens ungdomsorganisasjoner. Styrken blant de unge er det uredde engasjementet, debattene, møtene og de ulike synspunktene som utveksles. Ofte er det i gråsonen mellom deres meningsutvekslinger at nye ideer for fremtiden og et bedre samfunn oppstår. Vi eldre trenger å lytte til ungdommens ønsker, krav og tanker for fremtiden. Det er de som modig og uredd setter fokus på og hever røsten omkring de visjoner og ønsker de har for fremtiden. Høyblokka vil kunne fått nytt liv ved å tilegne den ulike ungdomslag. De unge ville gitt farge og liv til blokka samtidig som dens energi og ånd for politikk og samfunnsengasjement ville leve videre.

HVORFOR HØYBLOKKA TIL UNGDOM

• Det er bærekraftig, vi må ruste opp fremtidige generasjoner 
• Ungdommen fortjener gode arbeidsforhold for det viktige arbeid og engasjementet de utgjør
• De vil gi ”farge og liv” til bygningen
• Ungdomsorganisasjoner vil kunne delta aktivt i politikken, føle seg viktige og være delaktige
• Høyreungdom vil treffe Venstre ungdom, brytninger vil skje mellom begge lag. Det er ofte i gråsonen mellom ulike meninger at ny god politikk oppstår.
• Det er de (ungdommen) som skal løse og leve med fremtidens problemer og vår tids utfordringer, hva er da bedre enn å legge forholdene til rette for dem?
• Alt for mange ungdomsorganisasjoner er i dag avhengige av velvillige gårdeiere som holder leieprisen nede.
• Det ligger stor symbolverdi i å tilegne selveste regjeringsbygget til ungdom
• Det vil kunne styrke rekruttering til og for politisk deltagelse og engasjement blant ungdom.
• Toppetasjen(e) kan jo om nødvendig fortsatt disponeres av landets politiske ledelse for møter med organisasjonene og utenlandske delegasjoner 

I Norges strategi for bærekraftig utvikling er ivaretagelse av bygninger med kulturhistorisk verdi en av indikatorene. De eiendomsutviklere (staten i dette tilfelle) som klarer å gi nytt liv til gamle bygg vil utvilsomt være blant vinnerne i fremtidens bærekraftige og miljøvennlige eiendom og byutviklings industri.

Regjeringskvartalet vil bli enda sterkere enn det det var samtidig som at statsadministrasjonen vil stå enda sterkere rustet for det 21. århundres utfordringer og muligheter. Regjeringsledelsen på sin side vil sitte i topp moderne, historisk forankret, dynamisk og digitalt tilpassede fasiliteter i folkevennlige sikre område omgivelser på morgensolsiden av ”spydspissen” til hovedstadens viktigste nes.

Vi diskuterer og utdyper gjerne forslaget nærmere.

Tempel for menneskerettigheter og Regjeringsbygg til Revierkaia og Vippetangen er sendt inn som saksinnspill til Områderegulering for Akershusneset – saksnummer 201700574 – reguleringssak og kan leses på saksinnsyn av 9. juni 2020 på Oslo Kommune url. link: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=201700574 dokument 47 og 48.